Regjeringens klimapolitikk balanserer to hensyn: Ønsket om å være aktiv i det internasjonale arbeidet for å få verden over på en lavkarbon økonomisk utvikling. Samtidig sikre at norsk næringsliv ikke har vilkår som er vesentlig forskjellige fra andre lands.

Balansert politikk kan alltids kritiseres fra dem som legger mest vekt på bare ett hensyn. KrFs Line Henriette Hjemdal kritiserer i Dagens Næringsliv Regjeringen for å ”subsidiere” norsk næringsliv med for lave avgifter og for mange gratis klimakvoter. FrPs Ketil Solvik-Olsen på sin side kritiserer Regjeringen for å dele ut for få gratiskvoter og for å føre en for aktiv klimapolitikk.

Det er ikke riktig at Regjeringen subsidierer utslipp, slik Hjemdal hevder. Mitt svar i Dagens Næringsliv til Line Henriette Hjemdal står her.

Problemet med Solvik-Olsens linje er at den ikke bare er dårlig klimapolitikk, den er også dårlig næringspolitikk. Uten at utslipp av CO2 prises (kvoter eller avgifter) gis ikke næringslivet noen stimulans til å utvikle seg i en klimavennlig retning. Det vil være dårlig næringspolitikk, for i dagens verden er utvikling av klimavennlig teknologi og nye løsninger et stort internasjonalt konkurransefortrinn. Yara er ett eksempel på en norsk bedrift som har lykkes i så måte. REC/Elkem er et annet.

I amerikansk politisk debatt er det nå en uro for at manglende klimapolitikk – gjennom prising av CO2 utslipp og andre virkemidler – kan føre til at amerikansk næringsliv gradvis handler i ei bakevje i forhold til Kina og andre framvoksende økonomier når det gjelder å utvikle ny klimavennlig teknologi. Med FrPs klimapolitikk kunne norsk næringsliv fort kommet nærmere den bakevja. La oss arbeide for at det ikke skjer.
Les mitt svar i Dagens næringsliv til Ketil Solvik-Olsen her.