Dette er veldig positivt. Jeg har akkurat kommet hjem fra skolering i kvinnenettverket i Akershus arbeiderparti, og kan skryte om dette nettverket langt opp i skyene. Som lokalpolitiker er dette viktig for å bygge nettverk, og for å kunne lære oss å synliggjøre den flotte politikken Arbeiderpartiet står for. Dette prosjektet 2029 legger til rette for at vi skal kunne komme med våre synspunkter, og vi kan være trygge på at de blir hørt. Fantastisk bra. Hilsen Beathe fra Ullensaker Arbeiderparti.

Det er viktig å sette et langsiktig perspektiv på politikken. Det er det skal kjennetegne arbeiderpartiet, vårt langsiktige mål på omfordeling og skape et bærekraftig samfunn. Det er fort gjort i dagliglivet å kun fokusere på enkeltsaker og ikke se skogen for bare trær. Det er derfor viktig å fokusere på verdiene som legger til grunn for alt vi gjør og skal gjøre. Kjempebra tiltak, gleder meg til å følge det.

Herfra til 2029 gjelder også internasjonale forhold.

Herfra til 2029 er et flott initiativ. Da kan vi komme ut av en periode med relativ politisk tørke. Nasjonalt og sosialt er det store utfordringer, noe som er viktig å ta opp. Men tørken som jeg nevner, mener jeg har sin årsak i at oljefondet er for lett å lene seg til.

Internasjonale forhold vil skape de viktigste føringer for oss frem mot 2029. Som en fristende honningkrukke av et land bør vi i sterkere grad prege utviklingen også utenfor våre grenser.

Det kan se ut som om regjeringen venter på at FN skal ordne opp, på at blokader skal brytes og at gjenoppbygging skal samordnes. Samtidig vurderes det å kutte i støtten til flere FN-organisasjoner, – les mer på www.aftenposten.no – mens bistanden går på ren rutine og sparebluss. Men vi har god råd til både krisehjelp og gjenoppbygging på eget initiativ. Det ville ført til arbeidsplasser og øket kompetanse. Situasjonen er ikke akkurat oppløftende, det spruter ikke av aktivitet og den står ikke i forhold til våre resurser!

For ikke å være for pessimistisk, vil jeg foreslå at Arbeiderpartiet tar vind i seilene mot 2029 ved å promotere og utrede hvilke fremskritt som må gjøres innenfor verdensøkonomien. Er Euroen et steg på veien eller et blindspor? Forslaget kan dere lese om ved å klikke på bildet, eller ved å følge denne linken.

Herfra til 2029 dette er veldig positivt. Vi er veldig stolt av dette Prosjektet, og det er et flott initiativ for å skape et bærekraftig samfunn til framtiden..

Store deler av landet opplever en arbeidsinnvandring som vi ikke har hatt tidligere. Dette skaper store utfodringer da disse personene kommer fra mange forskjellige land. Stort antall personer fra forskjellige land i Øst-Europa .For at dette skal lykkes må vi i AP på banen for å meisle ut en velfungerende strategi/politikk. Stikkord her er at disse ikke omfattes av intergreringspolitikken, har språkmessige problemer i arbeidslivet, samboer og barn.

Dette prosjektet er veldig motiverende. Og jo flere synspunkter desto bedre resultater får vi.

*Arbeiderpartiet må føre en sosialdemokratisk politikk i kampen for solidaritet og likeverd!

Det virker som folket er i ferd med å miste all tillit til partiet vårt når det gjelder å kjempe for de svakeste, de syke, de som trenger pleie og omsorg bl.a. de eldre og de fattige i landet vårt. For meg virker det som våre fremste tillitsvalgte har mistet bakkekontakten og at det er byråkratene i departementene som styrer norsk politikk. Kan man stille spørsmål om rådgiverne til ministrene i regjeringen og til partiet vårt holder mål?

Det må være lov å ha et verdig liv i Norge selv om man er syk og ufør! “http://www.facebook.com/group.php?gid=354188076161”
Jeg er også skeptisk til regjeringen på dette område, og håper derfor at LO kjører hardt på regjeringen i denne saken. Og en Arbeiderparti dominert regjering må alltid gå foran i kampen for å gi de svakeste et verdig liv! Arbeiderpartiet må føre en sosialdemokratisk politikk i kampen for solidaritet og likeverd.*

*Øremerk 30 milliarder til omsorg nå!

Det ser ut som øremerking av penger til omsorgssektoren er et allment folkekrav!

Regjeringen øremerket i statsbudsjettet for 2011- 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet som bl. a. gir fire hundre nye stillinger.

Regjeringen bør øremerke penger til den kommunale omsorgssektoren bl.a. eldreomsorgen, de utviklingshemmede og rehabilitering.

Vi har pr. dato over 3 tusen milliarder kroner i oljefondet. 30 milliarder bør etter mitt syn allerede nå øremerkes omsorgssektoren. Det haster! Dette har vi råd til for at Norge skal få en bra omsorgssektor og for å gi alle et verdig liv. Da vil man og ha muligheten til å ansette mange tusen mennesker som det er behov for og samtidig kunne tilby de som ønsker det heltidsstillinger.*

Eg trur at det viktigaste ordskiftet Arbeiderpartiet kan ta no er demokrati som fundament for politikk. Det gjeld både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet må vere at Arbeiderpartiet står for verdiar, og den viktigaste verdien er å hegna om dei som er svakast stilt. Det må vere fundamentet. Kall det solidaritet. Eit ord som er svært utvatna, i og med at dei fleste, sam kva dei vil, nyttar dette omgrepet.

Eit Arbeiderparti som ikkje hegnar om dei svakast stilte, er ikkje noko Arbeiderparti. Dei svakast stilte i Norge er dei sjuke og uføre. Me kan sikkert høyre mange historiar om uføre, og korleis folk har fått uføretrygd. Men historiar er ofte sladder. Sladder må ikkje verte eit kriterie for politiske vedtak.

Eit demokrati forutset tryggleik. Men er me i ein situasjon der demokrati altfor ofte, og med Arbeiderpartiet ved roret, vert overkøyrt av det enkelte kallar hard statsstyring. Statsminister Jens Stoltenberg har ofte fått ord på seg for å vera svak. Men eg trur det er på tide å seie at det å vera romsleg, og å unngå hard statsstyring, er å etterleva demokratiske prinsipp. Men her møter me og eit anna forhold. Det vert hevda at me i Norge har so mange interesseorganisasjonar at det vert eit par – tre til kva innbyggjar.Eg har vel konkludert med at interesseorganisasjonane har for mykje makt. I eit demokrati har kvar veljar ei stemme, enten han er rik eller fattig. Eg har vel og kome til den konklusjonen at interesseorganisasjonane ofte prøver å ta snarvegar, forbi demokratiet. Eg vil her påpeika at eg ser stor forskjel på fagorganisasjonar og interesseorganisasjonar.

Men ein kan ikkje snakka om demokrati utan å gå inn på tal. Tal viser at me har for mange fattige i Norge. Tal viser at me har for mange uføre. Når eg skriv at me har for mange uføre, er det og avdi mange er blitt uføre avdi arbeidsmarknaden ikkje vil ha dei.

Eg kom sjølv i kontakt med ei gruppe funksjonshemma for nokre år sidan. Mange av dei hadde høgare utdanning, men ikkje eingong staten ville ha dei som arbeidstakarar, sjølv om det finst enkle tekniske hjelpemiddel som vil bidra til at dei kan fungere like godt som funksjonsfriske. Dei er unge uføre.

Når Arbeiderpartiet no vil endre regelverket for uføre, fryktar eg at me vil få fleire etatar som skal jobbe med ei problemstilling som er so enkel som å gje folk arbeid ut frå faglege kvalifikasjonar, trass i at dei har ei funksjonshemming. Det er merkeleg dette, det vert ikkje dei funksjonshemma om blir he hjelpte, det vert skaffa stadig fleire jobbar for funksjonsfriske. Byråkratiet veks utan at problemet vert løyst. Vil me ha eit samfunn der me lagar byråkrati kvar gong me skal løysa enkle problem?

I sjukehussaka ser me at lokalsamfunn, både små og store, mister sitt lokalsjukehus. Eg bur i Oslo, og har hatt svært god nytte av både Ullevål, der eg gjekk gjennom ein alvorleg operasjon, som var serdeles vellukka, og mitt lokalsjukehus. Det siste var avgjerande for at eg kunne få den opptreninga eg måtte ha nær heimen før eg vart sendt til spesialsenter for opptrening. I mitt høve har norsk helevesen vore fantastiske.

Men ute i bygdene, i distrikta. Kva skjer? Folk fryktar å miste kontakten med nære når dei vert sjuke. I mitt høve ville det ført til at eg vart verande 8 – 9 timars køyring frå heimen, om lokalsjukehuset mitt på Vestlandet vert nedlagt, eg ville vore svært langt vekke frå heimen, utan høve å koma heimatt innimellom, i eit og eit halvt år. Dette er ei demokratisk utfordring.

Så til pengebruken. Alt kan samlast i det omgrepet. Er det verkelg slik at folk som forvaltar Oljefondet skal ha millioninntekter, medan sjukepleiarar og hjelpepleiarar skal ha ha dårleg løn.

Det er og snakk om demokrati.

Mitt innlegg botnar ut i følgjande. Demokrati i Noreg, og i utlandet har samanheng med kven som fordeler samfunnsinntektene, og om dei går til å gjere samfunnet trygt og godt for alle, eller om det skal bli slik at enkelte grupper heilt medvite vert oversett, endåtil sjikanert, medan andre får forsyne seg relativt fritt av samfunnet sine midlar.

Framstegspartiet og Høgre vil tillate meir av at enkeltpersonar skal få forsyne seg meir av samfunnets midlar enn andre, Arbeiderpartiet må ta på alvor at innbyggarane i eit samfunn alle har krav på økonomisk tryggleik, og at alle har krav på den tryggleiken dei treng når dei vert sjuke. Å koma med økonomiske utrekningar som overser desse demokratiske prinsippa, vert ein leik med tal. Dei økonomane som verkeleg har analysert finanskrisa har konkludert med at faresignala ikkje vart tekne omsyn til avdi altfor mange økonomar sat i ein situasjon der dei sjølve meinte at dei også skulle tjene pengar på ei finanskrise. Med andre ord, økonomar har ofte ein eigennyttig vurdering. Gode politikarar treng ikkje vere økonomar, men dei må vere demokratisk innstilte.

Eg trur de har lagt opp innlegga litt feil. De lagar saksfelt. Men de lagar også ein eksklusjon med saksfelta dykk.
Den gjengen som har laga dette systemet for vil ha kontroll. Unge mennesker. Karrierejegere. Dere vinn debatten. Men dere taper valget. Jens prøver å forsvare en ny fascistisk ordning som han ikke har hatt noe med å gjøre. Han vil ikke det. Jens er en sterk demokrat. Et flott menneske. Han har sterke krefter i sin midte som sier at de sterke skal få alt. Regelverket er utarbeidet av et byråkrati som jeg tror både Jens og jeg vil fjerne. Stoltenberg taper fordi nære fagfolk lyver. Arbeiderpartiet taper. Også de som fikk eksploderende inntenktseøkning i stat og kommune taper. Også de som fikk en eksplosiv inntektsøkning i staten taper. Grådigheten var for enorm. Det første en ny regjering med Fremskrittsparitiet og Høyre må gjøre er å sparke mangeav dem. Det ønsker jeg. Som arbeiderpartimedlem. Lønnsadelen i staten stjeler penger fra de svake gruppene som trenger dem. Den rød_grønne regjeringen er blitt et korrupt system. Senterpartifolk, alle viste det – de er korrupte.

Arbeiderpartiet har søkt til det administrative systemet i kommune og stat. Ikke til de hendene som skal gjøre jobben.

Jeg skjems. Senterpartiet er ikke noe parti. Det er en konspirasjon av rike bønder og stats – og kommunetilsatte, som lyver, for å få mer mer i sin egen pengepung.

Det er rart dette. Vi har et parti i Norge som kjemper for at venner skal få enorme lønner. Senterpartiet.

Hjelp meg! Tar eg feil?

Jeg skal slite meg ut for Arbeiderpartiet. Men gje meg ei åpning!

I denne lille kroken av Origo, som ikke er så lett å finne frem til, hvor temaet er fritt, kun som en utdyping og kommentar til ”herfra til 2029”, så kommer Arve M. Bakken med de 2 siste inlegg. Det ene begrunnet og velformulert, det andre i tillegg velfrustrert. Slik jeg leser det har Senterpartiet blitt synonymt med Belsebub. Og har Belsebub også tatt tak i Arbeiderpartiet?

Arve M. Bakken sier ”Jeg skal slite meg ut for Arbeiderpartiet. Men gje meg ei åpning”! Altså ingenting å si på engasjementet. Hvor er da åpningen som mangler?

Selv har jeg erfart at temaer som f.eksempel ”Afganistan – kjør debatt” her på Origo raskt har blitt lukket igjen. Kan ikke Origo fantomene, ( her ment som et tvetydig kompliment ), initiere debatter med enkle overskrifter som Internasjonal økonomi, Solidaritet og Bistand? Jeg tenker i mitt stille sinn også på Handlingsregelen.

En fri debatt ligger i ordet fri. Den bør aldri lukkes. Usaklige innlegg bør påtales. Arve M. Bakkens innlegg er noe av det beste jeg har lest på lenge. – Stå på! Og trenger bøndene i Afganistan flyveblad, gode argumenter, sement og mat istedenfor bomber?

På forhånd takk for fortsatt frie ord her i kroken.

Arve: “Det ble sagt” er ikke godt nok. Og referanser er en dyd når frie ord skal utveksles. – Mot 2029 -

Det virker som det er noe som farer folk forbi i dette ordskiftet. Det er ikkje jeg som nærmest har dømt unge uføre til kriminelle eller terrorister. Jeg er vokst opp i et klima der man tar tyren ved hornene. Etter min mening finst det ikke noe mer simpelt enn å sparke folk som ligger nede. At det er folk i den rød-grønne Regjeringen som har gjort det, syns jeg er en katastrofe.

Så kan vi se videre. LO har reagert kraftig på utfallene mot de svakeste i samfunnet. Også blant Arbeiderpartifolk har mange reagert. Det samfunnet som de senere utspill fra Regjeringen skisserer, viser uansett en holdning som er alvorlig for demokratiet, for Arbeiderpartiet og for landet.

Å snakke om positive utspill som skal sikre denne Regjeringen framover, faller ærlig talt litt på stengrunn, når Regjeringen har kommet med disse utspillene. For det ligger forslag på bordet for et hardere samfunn.

Det er temaet Jon Aagaard etterlyser. Vil vi at Arbeiderparti- regjeringen skal arbeide for et hardere og kaldere samfunn for de svakeste blant oss?

Skal vi se framover, må den rød-grønne Regjeringen ta noen grunnkurs i etikk. For det som har skjedd den siste tiden gjør at jeg og andre kanskje ikke helt lenger ser verdien av å kjempe for denne Regjeringen.

Eller mener Regjeringen i fullt alvor at det bør innføres et overvåkningssystem for syke og uføre. Hvordan blir rettssystemet for disse? Like godt som rettssystemet nå skal fungere i saken mot de stortingsrepresentantene som står tiltalt for pensjonssvindel?

Nav har problemer. De kan løses. Men de må løses med empati. Brennpunkt – redaksjonen i NRK har nettopp avslørt at akkurat det viktige elementet er mangelvare hos Nav. Jeg har en følelse av at det også er mangelvare i Regjeringen?

Der ligger mye av utfordringen Jon Aagard etterlyser. Da er det selvsagt riktig å sette søkelyset på de som fronter en linje uten etikk og med total mangel på empati.

Regjeringsmakt kommer med tillit. De siste utspillene fra Regjeringshold om unge uføre inngir ikke tillit.

Statsminister Jens Stoltenberg sa på Gol at han vil unngå skremsel i ordskiftet om uføretrygd. I utgangspunktet er eg samd med han. Korleis ei eventuell uførtrygd vil slå inn for meg, tykkjer ikkje eg er interessant.

Det som er interessant er korleis Regjeringa no oppfører seg mot unge uføre. Eg har i tidlegare innlegg nevnt at eg har vore på opptrening etter ein stor operasjon. Eg er svært glad for at alt gjekk bra med meg. Men eg møtte unge mennesker som hadde vore utsett for ulykker. Det hadde ikkje gått so bra med dei. Dette er unge mennesker som slit mykje med fleire forhold. Enorme smerter, øydelagde kroppar og dårleg økonomi.

Korleis reagerer dei på at Regjeringen med sin styrke i Arbeiderpartiet går ut og set fokus på dei, på ein negativ måte? Eg veit det. Dei får endå eit stressymptom. Er et naudsynt?

Dese unge eg møtte, prøvde å vere positive og livsglade. Ulykka hadde fjerna dei frå gamle miljø og kameratgjengar. I enkelte tilfeller hadde også familien svikta. Ufint av familien kanskje. Men eg har forståelse for at det er tungt for familiemedlemmer å vitja folk som ein gong var sterke og livsfriske, og som no knapt kan gå. Framtida for desse unge er sjølvsagt uviss, både når det gjeld korleis skada utviklar seg, ja korleis livet utviklar seg, og det dei tenkjer mykje på, vil døden komme altfor tidleg til dei? Trøysta finn dei der dei samlar seg saman med andre som har vore utsett for ulykker. Ein fortalde at han gret tre gonger for dagen.

Sjølvsagt hatar eg både motorsyklar og raske bilar etter dette opphaldet. Og sjølvsagt vert eg forbanna når politikarar prøver å stigmatisere denne gruppa av mennesker som misbrukarar av trygdeordningar.

Eg trur at sentrale politikarar skulle hatt seg eit opphald på slike opptreningssenter før dei vedtok noko. Sett korleis desse unge slit for å bli friskare, korlis dei håpar på å koma ut att i samfunnet, korleis dei hatar seg sjølv for at dei tok akkurat den turen, akkurat den dagen.

Eg trur dagens ordskifte, initiert av sentrale politikarar har styrka sjølvhatet til mange unge funksjonshemma. Eg tykkjer det er unødvendig, og det er stygt gjort av maktmenneska i Arbeiderpartiet. Gamle arbeiderpartveteranar har hatt empati og omsorg for desse menneska, har initiert eit lys i mørke for desse menneska. Nye maktmenneske i Arbeiderpartiet går inn for ein hardare kvardag for desse! Eg meiner Regjeringen med statsministeren i tillegg til å seie at dei ikkje vil skremme desse unge menneska, og skal vere store nok til å seie seg lei for at dette ordskiftet kom feil ut og enda med sjikane av unge sjuke og funksjonshemma menneske, som faktisk har meir enn nok å stri med frå før!

Takk for gode innspill til Herfra til 2029-prosjektet!

At dere deltar i diskusjonene er det som sikrer at Arbeiderpartiet fortsatt er landets mest interessante parti.

Jeg opplever at vi stadig tar store skritt når det gjelder måten vi utvikler vår politikk på. Det at alle kan være med å diskutere i det store politiske verkstedet disse sidene er bidrar til det. Deltakelse er viktig for at vi fortsatt skal utvikle ikke bare politikken, men også partiet.

Så vil jeg gi en kort kommentar til Arve: Regjeringen har satt fokus på problemet at stadig flere unge mennesker ender opp som varig uføre, men vi vil ikke foreslå endringer i ytelsene. Det er riktig at det kommer en reform av uføreordningen som oppfølging av pensjonsreformen, men det vil ikke legges opp til innstramminger samlet sett.

Igjen, takk for at dere deltar og er med på å forme fremtidens samfunn! Det er valgene vi tar i dag som avgjør hvilket samfunn vi får om 20 år. Jeg håper dere vil fortsette å komme med innspill både i Klimaportalen, Integreringsportalen og Velferdsportalen.